Forskere avslører: Kresne barn kan formes før fødselen

Middagsbordet kan være et lite mysterium i mange familier. Noen barn smaker nysgjerrig på alt som settes frem, mens andre rynker på nesen bare ved synet av noe nytt.

Den ene ungen elsker å prøve nye smaker. Den andre vil bare ha det samme – hver eneste dag.

Det scenariet er langt fra uvanlig. Ifølge en artikkel publisert i Popular Science, basert på forskning fra ernæringsnevrovitenskap, kan forskjellen mellom barn faktisk begynne allerede før de er født.

Forskere har i mange år forsøkt å forstå hvorfor noen barn spiser nesten alt, mens andre nekter grønnsaker og nye smaker. Svaret ligger trolig i en kombinasjon av gener, erfaringer og påvirkning allerede i mors mage.

Vi er født med noen smakspreferanser

Mennesker kommer til verden med en ganske tydelig smakspreferanse: Vi liker søtt og misliker bittert.

Det kan ha en evolusjonær forklaring. Søt smak signaliserer ofte energi og kalorier, som i frukt eller morsmelk. Bitter smak kan derimot være et tegn på potensielt giftige stoffer i naturen.

Forskning tyder til og med på at slike preferanser kan spores allerede før fødselen. I en studie reagerte fostre forskjellig på smaken av gulrot og grønnkål når mødrene fikk disse smakene i kapsler. Babyene så ut til å reagere mer positivt på den søte smaken enn den bitre.

I tillegg finnes det gener som gjør noen mennesker mer følsomme for bitter smak enn andre. Rundt 70 prosent av befolkningen kan være ekstra sensitive for bitterstoffer i mat – noe som kan forklare hvorfor enkelte virkelig misliker for eksempel brokkoli, grapefrukt eller svart kaffe.

Smaken formes også av erfaringer

Selv om gener spiller en rolle, er de bare en liten del av forklaringen.

Opplevelser rundt mat betyr ofte enda mer. Forskere trekker ofte paralleller til den russiske fysiologen Ivan Pavlov, som viste hvordan dyr lærer å knytte bestemte signaler til mat.

På samme måte lærer mennesker å like eller mislike mat gjennom erfaringer. Hvis en matvare forbindes med noe positivt – for eksempel energi, belønningsfølelse i hjernen eller hyggelige situasjoner – øker sjansen for at vi liker den.

Men negative opplevelser kan ha motsatt effekt. Et barn som blir presset til å spise noe, eller som får vondt i magen etter en matrett, kan utvikle en sterk motvilje mot den maten.

Barn begynner å lære om mat før de blir født

Overraskende nok kan smaken til et barn påvirkes allerede før fødselen.

Forskning viser at smaker fra maten mor spiser kan passere via fostervannet til babyen. Dermed kan barnet bli kjent med familiens typiske smaker allerede i magen.

I en klassisk studie drakk gravide kvinner gulrotjuice flere ganger i uken under graviditeten eller mens de ammet. Da barna senere fikk gulrotsmak i grøt for første gang, reagerte de mer positivt på smaken enn andre barn.

Dette tyder på at smakspreferanser kan begynne å formes lenge før barnet får sin første middag ved kjøkkenbordet.

Den gode nyheten for foreldre

Selv om mange barn går gjennom en periode med kresenhet, varer den sjelden evig.

For de fleste blir den mindre tydelig når barna blir eldre. Så lenge barnet vokser normalt, er det som regel ikke grunn til stor bekymring.

Forskere peker på ett råd som særlig viktig: La barn få smake på nye matvarer mange ganger – uten press.

Noen barn kan trenge 12 eller flere forsøk før de faktisk begynner å like en ny mat.

Så neste gang barnet ditt nekter å spise grønnsaker, betyr det ikke nødvendigvis at de aldri kommer til å like dem. Smak kan nemlig læres, og noen ganger tar det bare litt tid.