Forskere avslører hvorfor vi aldri klarer å si nei til trøstemat

Stress, ensomhet og uro har lenge vært tett knyttet til menneskers forhold til mat. Gjennom generasjoner har bestemte retter fått en nesten følelsesmessig betydning – som noe varmt, trygt og kjent i perioder hvor livet føles tungt.

Ifølge Popular Science er det en grunn til at mange automatisk tyr til iskrem, pommes frites eller pasta når livet blir stressende. Ny forskning viser nemlig at trøstemat handler langt mer om følelser og minner enn selve maten, og at hjernen vår kan være programmert til å søke trygghet gjennom bestemte retter.

Derfor føles trøstemat så godt

Begrepet «comfort food» ble kjent allerede på 1960-tallet, da psykologer begynte å beskrive hvordan mennesker søker tilbake til mat som minner dem om trygghet og barndom når de føler seg stresset eller ensomme.

For noen kan det være mammas tomatsaus eller en varm suppe. For andre er det iskrem, chips eller ferdigmat. Forskere mener disse matvarene blir knyttet til gode minner, familie og følelsen av å bli tatt vare på.

Det forklarer også hvorfor trøstemat er så personlig. Det som gir én person følelsen av ro og komfort, betyr kanskje ingenting for en annen.

Ultraprosessert mat er laget for å friste oss

Mange av dagens mest populære trøstematvarer er ultraprosesserte produkter fulle av fett, sukker og salt. Ifølge forskerne gjør bearbeidingen maten lettere å spise raskt, og vanskeligere å stoppe med.

Studier viser at mennesker spiser ultraprosessert mat fortere enn mindre bearbeidet mat, samtidig som de ofte føler seg mindre mette etterpå.

Forskere tror også slike matvarer kan påvirke hjernens belønningssystem på en måte som gjør at vi stadig søker tilbake til dem, spesielt i perioder med stress eller dårlige følelser.

Bare tanken på favorittmaten kan trøste

En av de mest overraskende oppdagelsene handler om nostalgi.

I flere eksperimenter fant forskere at folk kunne føle seg roligere og mindre ensomme bare ved å tenke på eller skrive om trøstematen sin – uten å faktisk spise den.

Forskerne mener dette viser at mye av effekten skjer psykisk. Det er minnene, følelsene og opplevelsene rundt maten som skaper komforten, ikke nødvendigvis selve kaloriene.

De fant også at folk som spiste sunnere alternativer som frukt og grønnsaker kunne føle seg like mye bedre som dem som spiste kaloririk junkfood.

Kanskje trenger vi ikke junkfood likevel

Forskerne bak studiene mener funnene kan være gode nyheter for alle som prøver å spise sunnere.

Hvis trøstemat først og fremst handler om psykologi og minner, kan hjernen kanskje læres opp til å finne den samme tryggheten i sunnere mat eller andre vaner.

Det betyr ikke at følelsen av trøstemat er innbilt – den er ekte. Men neste gang lysten på iskrem eller chips melder seg, kan det hende det egentlig er følelsen av trygghet og nostalgi hjernen søker etter.