Yvonne Thomsen
Yr varsler stor risiko for hetebølge de neste ukene.
Fløyta er allerede blåst for første gang og de første ballene har funnet veien til nettmaskene. Og om ikke lenge er det Norges tur på gressmatta.
Men det er ikke bare i fotball-feber i overført betydning. Det kan komme til å bli uutholdelig varmt også bokstavelig talt.
Det opplýser Meterologisk institutt.
Kan bli uutholdelig varmt
Under fotball-VM i juni og juli er det stor sannsynlighet for at det vil “koke” både på fotballbanen, og i lufta over.
Særlig i sør- og midtområdene av USA, og i Mexico, opplyser værtjenesten.
Meterologene baserer analysen på en fersk rapport fra World Weather Attribution (WWA) som viser at risikoen for belastende hete for spillere og publikum er betydelig høyere nå enn sist VM ble arrangert i Nord-Amerika i 1994.
WWA har undersøkt hvordan risikoen for hetebølger har endret seg på disse 32 årene.
«Analysen baserer seg på en varmeindeks som måler reell belastning av varme på menneskekroppen ved å kombinere lufttemperatur, luftfuktighet, vindhastighet og solstråling», sier klimaforsker Amalie Skålevåg.
Overoppheting og heteslag
Hun forklarer at varmeindeksen viser hvor godt kroppen klarer å kvitte seg med varme ved for eksempel å svette.
«Når den øker, blir det vanskeligere for kroppen å kjøle seg ned, noe som kan føre til overoppheting og heteslag», forklarer Skålevåg.
Over 27 varmegrader
Det finnes ingen internasjonal definisjon av en hetebølge. Temperaturene som oppleves som uvanlige eller høye varierer med tanke på det normale værmønsteret og klima i området. Noen steder vil det være konstant høye temperaturer, mens andre steder er det større variasjon, som kan gjøre at varmen oppleves mer intens når den inntreffer.
«I Norge har vi valgt å legge definisjonen på hetebølge på 27 grader eller høyere, og varighet på fem sammenhengende dager. I praksis betyr dette at de varmeste dagene i en slik periode vil kunne være godt over 27 grader», sier klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet.
Hetebølger har økt i nesten hele resten av verden, ifølge FNs klimapanel. Hovedårsaken globalt er økningen i drivhusgasser. Regionalt spiller også andre faktorer inn, som endringer i jordfuktighet eller kortere snøsesong.
