Nye krisetall for norsk skole: 4 av 10 gutter sliter med lesing

Nye resultater fra Pisa-undersøkelsen gir et dystert bilde av norske elevers ferdigheter.

Norske 15-åringer presterer nå under gjennomsnittet i OECD i alle de tre områdene som undersøkes: lesing, matematikk og naturfag.

Utviklingen har gått feil vei over flere år, men særlig ett tall skiller seg ut.

Hele 41 prosent av norske gutter på 10. trinn regnes som lavtpresterende i lesing.

– At 41 prosent av norske gutter leser så dårlig at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning er alarmerende, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til VG.

Kraftig fall på ti år

Pisa måler ferdighetene til 15-åringer fra en rekke land.

I 2025 deltok rundt 760.000 elever fra 91 land. Fra Norge deltok 6469 elever fordelt på 281 skoler.

Resultatene viser at norske elever har hatt en betydelig tilbakegang siden 2015.

I lesing har resultatene falt med 60 poeng. I matematikk er nedgangen på 50 poeng, mens naturfag har falt med 28 poeng.

Totalt regnes 34 prosent av norske tiendeklassinger som lavtpresterende i lesing.

Norge gjør det også svakere enn mange av landene vi vanligvis sammenligner oss med.

Peker på skjermene

Det finnes ikke én enkelt forklaring på hvorfor resultatene har falt så kraftig.

Kunnskapsministeren peker imidlertid på digitaliseringen av skolen som én av faktorene som trekkes fram.

Hun mener satsingen på nettbrett og andre digitale hjelpemidler har gått for langt.

– Jeg har sagt tidligere at satsingen på nettbrett og andre digitale ressurser har vært kunnskapsløst og fullstendig feilslått, og at det har vært en katastrofe for læringsresultatene i skolen, sier Nordtun.

Også Lektorlaget mener digitaliseringen i flere tilfeller har gått raskere enn de faglige vurderingene.

Samtidig er det uenighet om hvor stor del av problemet som kan forklares med skjermbruk og digitalisering.

Norge er ikke alene

Det er ikke bare norske elever som har fått svakere resultater.

Også Danmark, Finland og Island er blant OECD-landene som har hatt stor tilbakegang siden 2015.

Likevel skiller Norge seg negativt ut på flere områder.

Samtidig viser undersøkelsen et mer positivt trekk: Elevenes økonomiske og sosiale bakgrunn har mindre betydning for resultatene i Norge enn i de fleste andre land.

Flere varsellamper for norsk skole

Pisa-resultatene kommer etter flere andre advarsler om utviklingen i norsk skole.

I juni slo Riksrevisjonen fast at urovekkende mange elever mangler grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning etter ti år på skolen.

Også Fellesskoleutvalget har tidligere i år advart om utviklingen.

Barneombud Mina Gerhardsen mener de svake leseresultatene er spesielt alvorlige.

– Lesing er grunnmuren for læring, sier hun.

De nye Pisa-tallene viser dermed at utfordringen ikke bare handler om hvordan Norge gjør det på en internasjonal prøve.

For elever som sliter med å lese og regne, kan konsekvensene følge dem videre gjennom både utdanning og arbeidsliv.