Amandus Molland Karlson
Nå kommer snart beskjeden fra Norges Bank som mange frykter.
Torsdag kommer en avgjørelse svært mange nordmenn vil følge ekstra nøye. For familier med allerede presset økonomi kan selv små endringer i renta få store konsekvenser.
Torsdag kommer svaret
Torsdag 24. september skal Norges Bank igjen bestemme hva som skjer med styringsrenta.
I forkant av møtet er det stor spenning knyttet til om renta blir liggende på 4,25 prosent, eller om den skal opp igjen.
For mange handler avgjørelsen om langt mer enn økonomiske prognoser og prosenter.
En undersøkelse fra SpareBank 1, omtalt av DinSide, viser at rundt 400.000 boliglånskunder knapt tåler én renteøkning til før privatøkonomien får alvorlige problemer.
Økonomiekspert Geir Grindland mener situasjonen allerede er svært krevende for mange.
«Flere står på kanten av stupet», sier han til DinSide.
133 milliarder kroner
Utviklingen i inkassogjeld viser hvor presset økonomien har blitt for enkelte husholdninger.
Ved utgangen av 2025 hadde norske inkassoforetak 6,68 millioner saker under behandling, ifølge tall fra Finanstilsynet.
Den samlede gjelden i disse sakene var på hele 133,1 milliarder kroner.
Antallet saker har også økt de siste årene. I 2023 var tallet 6,19 millioner, før det økte til 6,50 millioner i 2024 og videre til 6,68 millioner i 2025.
Forbruksgjeld står for en betydelig del av problemene. Ved utgangen av 2025 var det registrert rundt 675.000 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld. Den misligholdte forbruksgjelden var på 61,2 milliarder kroner.
Grindland peker på at tallene representerer familier og enkeltpersoner som allerede kan ha brukt opp store deler av den økonomiske bufferen.
Kan merkes på boliglånet
For dem med store boliglån kan selv forholdsvis små renteendringer merkes godt på månedsbudsjettet.
Samtidig har mange husholdninger de siste årene måttet håndtere høye kostnader på blant annet mat, strøm og andre nødvendige varer og tjenester.
Når flere slike utgifter kommer samtidig, blir det mindre rom for å håndtere nye kostnadsøkninger.
Også bedriftene rammes av det høye rentenivået. Grindland peker på kombinasjonen av renter, dyrere varer og høyere driftskostnader som en utfordring for bedrifter med små marginer.
Mange frykter det blir verre
Tall fra Frelsesarmeens Fattigdomsbarometer viser også at bekymringen for privatøkonomien er utbredt.
I undersøkelsen for andre kvartal svarte 39 prosent at økonomien deres hadde blitt dårligere i løpet av det siste halve året.
Samtidig fryktet 31 prosent av husholdningene at økonomien skulle bli dårligere de neste seks månedene. I tilsvarende kvartal året før var andelen 22 prosent.
Frelsesarmeen har tidligere advart om at økonomiske problemer som først ble sett på som midlertidige, ser ut til å ha festet seg på et høyt nivå.
Undersøkelsen viser samtidig at lavere matpriser er viktigere for lommeboka enn et rentekutt for flest av de spurte.
Nå rettes blikket mot Norges Bank
Norges Bank holdt styringsrenta uendret på 4,25 prosent ved forrige rentemøte.
Nå venter boligeiere, bedrifter og økonomer på den neste avgjørelsen.
For husholdninger med god økonomisk buffer vil en mindre renteendring kunne være håndterbar. For dem som allerede bruker nesten hele inntekten på lån og nødvendige utgifter, kan situasjonen være en helt annen.
Torsdag 24. september kommer svaret.
