Rasmus Frøkjær Kristensen
Den nye prognosen viser hvilket vær som ligger nærmest i vinter.
Vinterværet kan endre seg raskt, uansett hva langtidsprognosene viser.
Havtemperaturer, vindforhold høyt oppe i atmosfæren og store trykksystemer kan på kort tid endre forutsetningene.
Derfor følges værprognosene ekstra nøye nå som vinteren nærmer seg. Mange lurer på om snøen kommer tidlig, eller om månedene fremover i stedet vil bli preget av regn, vind og milde temperaturer.
For norske husholdninger kan vinterværet få betydning for alt fra reiser og oppvarmingskostnader til planleggingen av hverdagen.
Samtidig kan vinteren arte seg svært forskjellig fra ett område i Europa til et annet.
Vanskelig å trekke sikre konklusjoner
En uvanlig kraftig El Niño i det tropiske Stillehavet har skapt stor oppmerksomhet foran vinteren 2026/2027.
Havtemperaturen har enkelte steder ligget flere grader over normalen, og fenomenet omtales derfor som en «super-El Niño».
I sin siste vurdering fra oktober anslo den amerikanske værmyndigheten NOAA at en sterk til svært sterk El Niño sannsynligvis vil vedvare gjennom vinteren.
For Europa er imidlertid sammenhengen mer komplisert.
Her er det først og fremst forholdene over Nord-Atlanteren, jetstrømmen og polarvirvelen over Arktis som avgjør hvordan kald og mild luft beveger seg over kontinentet.
Ifølge den østerrikske avisen Heute viser tidligere vintre hvor vanskelig det er å trekke bastante konklusjoner.
Under den svært kraftige El Niño-vinteren i 1997/1998 opplevde Tyskland eksempelvis en av sine mildeste vintre.
En ekstra sterk El Niño betyr derfor ikke nødvendigvis at Europa står foran en spesielt kald og snørik vinter.
Tre mulige scenarier
Prognosene peker fortsatt mot flere mulige utviklinger gjennom vintermånedene.
Det første scenariet innebærer en mild, våt og vindfull vinter, der gjentatte lavtrykk kan føre til kraftig vind, mye nedbør og økt fare for flom enkelte steder.
Et annet scenario er en vinter med skiftende vær, slik mange europeiske land har opplevd de siste årene. Milde perioder kan da avløses av kortvarige kuldeperioder, mens snøen i lavlandet blir begrenset.
Det tredje scenariet handler om hvordan en kraftig El Niño kan påvirke polarvirvelen.
Dersom polarvirvelen svekkes eller blir mer ustabil, kan kald luft fra Arktis trekke sørover og føre til perioder med betydelig lavere temperaturer.
En slik utvikling kan særlig bli aktuell mot slutten av vinteren.
Av disse mulighetene fremstår en langvarig, kald og snørik vinter fortsatt som mindre sannsynlig enn en vinter preget av mildere temperaturer.
Mild vinter mest sannsynlig
De nyeste langtidsprognosene peker mot at store deler av Europa kan få en mildere vinter enn normalt, selv om usikkerheten fortsatt er betydelig.
Værnettstedet Severe Weather Europe har også sett nærmere på hvordan den kraftige El Niño-fasen og en positiv dipol i Indiahavet kan påvirke værmønstrene på den nordlige halvkule.
Prognosene viser blant annet en tendens til vestlige luftstrømmer fra Atlanterhavet, som kan føre mild og fuktig luft inn over store deler av Europa.
Samtidig kan høytrykk over deler av Sør-Europa og lavtrykk lenger nord bidra til at nedbøren fordeler seg ulikt mellom regionene.
Dette kan gi temperaturer over normalen mange steder, mens deler av Nord- og Vest-Europa kan oppleve mer nedbør enn vanlig.
De beste mulighetene for vedvarende snø ventes i Nord- og Nordøst-Europa og i høyereliggende områder i Sentral-Europa.
Det betyr likevel ikke at resten av kontinentet slipper unna snøvær. Enkelte lavtrykk kan fortsatt trekke kald luft sørover og gi kortvarige perioder med snø.
Også i Norge peker Meteorologisk institutts sesongvarsel fra 14. oktober mot økt sannsynlighet for temperaturer over normalen, særlig i nord.
Meteorologene understreker samtidig at El Niño har begrenset direkte innvirkning på været i Norge, og at andre forhold kan få større betydning.
Dermed er en mild vinter fortsatt det mest sannsynlige utfallet, men perioder med streng kulde og snø kan ikke utelukkes.
