Yvonne Thomsen
Slik lager du havregrøt som en norgesmester. Alt handler om én detalj.
Glem melk, smør, sukker og fancy topping. Da Norges beste havregrøt skulle kåres, fikk deltakerne bare bruke tre ingredienser.
Det finnes omtrent like mange meninger om havregrøt som det finnes frokostbord. Noen sverger til melk, andre til vann. Noen vil ha grøten silkemyk, mens andre liker litt tyggemotstand. Og så kommer alt vi legger på toppen.
Men da 16 deltakere møttes i Kristiansand tidligere i høst for å konkurrere om å lage Norges beste havregrøt, ble alt det ekstra fjernet.
Her skulle grøten stå på egne bein.
Men da 16 deltakere møttes i Kristiansand for å konkurrere om å lage Norges beste havregrøt, ble alt det ekstra fjernet.
Her skulle grøten stå på egne bein.
Bare havre, vann og salt
I det første offisielle NM-et i havregrøt var reglene strenge. Ifølge arrangøren Mat og Folk skulle deltakerne lage en tradisjonell grøt som utelukkende besto av havre, vann og salt.
Ikke melk. Ikke sukker. Ikke kanel.
Havren kunne heller ikke være vanlige lettkokte gryn. Reglene tillot grovmalt havre, steelcut, også kalt pinhead, eller hel havre. Dermed ble det teknikk, tålmodighet og kvaliteten på selve råvaren som skulle skille grøtene fra hverandre.
Steelcut-havre lages ved at hele havrekorn kuttes i mindre biter i stedet for å valses flate til gryn. Norsk Havreforening beskriver resultatet som en grovere grøt med mer tyggemotstand.
Det krever også mer tid enn posen med lettkokte gryn mange av oss har stående i kjøkkenskapet.
Du trenger ikke følge NM-reglene hjemme
Hjemme er det naturligvis lov å jukse – eller snarere gjøre akkurat som man vil.
«Til forskjell fra NM kan du gjerne bruke mer enn tre ingredienser. Du kan bytte ut vannet med melk og servere med sesongens frukt og bær eller noe annet du synes er godt», sier Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn, i en pressemelding fra Matprat.
En norsk frokostfavoritt
Havregrøt er heller ingen liten nisje her til lands. Tall fra Ipsos’ Spisefakta 2026, gjengitt av Matprat, viser at nordmenn i gjennomsnitt spiser havregrøt 41 ganger i året, nesten én gang i uka.
Og kanskje er det mest interessante med NM-grøten nettopp hvor lite som egentlig trengs.
Når melk, sukker, smør og topping forsvinner, står man igjen med tre svært alminnelige ingredienser. Spørsmålet om hvor mye forskjell litt bedre havre og litt mer tålmodighet faktisk kan gjøre.
