Yvonne Thomsen
Et toårig forsøk med 474 eldre fra USA og Spania målte et tydelig skifte i blodet.
Du kjenner sikkert valnøtten som en av de klassiske sunnhetssnacksene. En håndfull om dagen har blitt koblet til gode effekter for alt fra hjerte til hjerne.
Nå melder et nytt forsøk seg med enda en kobling, denne gangen til immunforsvaret.
Antistoffer i blodet
Daglig inntak av 30 til 60 gram valnøtter i to år var forbundet med rundt 6 prosent høyere nivåer av antistoffet immunoglobulin G, kalt IgG, hos eldre voksne.
Det viser et nylig offentliggjort randomisert kontrollert forsøk i tidsskriftet JACC Advances.
IgG er den vanligste typen antistoff i blodet og hjelper kroppen med å huske og bekjempe infeksjoner. Men et høyere nivå er ikke alltid et pluss.
Ifølge Cleveland Clinic kan forhøyet IgG både avspeile en aktiv infeksjon, en autoimmun sykdom eller leverproblemer, og det avspeiler ikke nødvendigvis et sterkere immunforsvar.
Og det er nettopp dét forbeholdet forfatterne selv tar. De skriver at forsøket hverken målte hjerte- og karhendelser eller kunne avgjøre om forskjellen i IgG var gunstig, nøytral eller skadelig. Den kliniske betydningen er med andre ord uavklart.
Slik var forsøket lagt opp
Forsøket heter WAHA, som står for Walnuts and Healthy Aging. Deltakerne var 474 kognitivt friske voksne mellom 63 og 79 år fra USA og Spania, som ble tilfeldig fordelt i to grupper.
Den ene gruppen spiste 30 til 60 gram valnøtter hver dag i to år. Den andre gruppen spiste ingen valnøtter og høyst to porsjoner andre nøtter i uken.
Blant de amerikanske deltakerne var effekten mer uttalt. Her hadde valnøtt-gruppen rundt 11 prosent høyere IgG enn kontrollgruppen.
En mulig forklaring er at amerikanerne startet med lavere antistoff-nivåer enn de spanske deltakerne.
Det er ikke første gang WAHA-materialet brukes til å peke på en effekt.
En tidligere analyse av 319 deltakere fra Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics fant en mer betennelsesdempende kost hos valnøtt-gruppen.
Hvorfor forskerne selv er forsiktige
Den nye analysen er en såkalt post hoc-undersøkelse.
Det vil si en ekstra sjekk laget etter forsøkets avslutning, på data som opprinnelig var samlet inn for å måle hjernefunksjon og netthinne, ikke immunforsvar.
Forfatterne skriver at designet, det begrensede antallet blodprøver og den smale aldersgruppen til sammen betyr at funnene er utforskende og skal tolkes med forsiktighet.
Sagt mer rett frem er et høyere tall på en blodprøve ikke det samme som færre forkjølelser, færre infeksjoner eller et lengre liv. Det kan dette forsøket ikke svare på.
