Hanne HandbergFøles det godt med en varm dusj på morgenen? Det synes bakteriene også. Dusjhodet ditt kan være en liten bakteriebombe – men heldigvis er det lett å gjøre noe med det.
Dusjen er for mange et fristed. Et sted du starter eller avslutter dagen. Men bak det varme vannet og dampen skjuler det seg noe litt mindre hyggelig: bakterier. Og ikke bare noen få.
I dusjhodet og slangen kan det nemlig bygge seg opp store mengder bakterier og soppsporer. Disse trives ekstra godt i fuktige, småvarme omgivelser – akkurat som det du finner i dusjen etter en natt uten bruk.
Når du slår på vannet neste morgen, blir disse mikroskopiske partiklene virvlet opp og pustet inn. De aller fleste er ufarlige, men noen få kan faktisk gi alvorlig sykdom, spesielt for dem med nedsatt immunforsvar. Det skriver BBC.
Smitte i dusjen
En av de mest kjente bakteriene som kan finnes i dusjen er legionella. Den kan gi legionellasykdom, og i alvorlige tilfeller utvikle seg til en lungebetennelse-lignende tilstand som kalles legionærsyke. Det høres dramatisk ut, og for noen er det det også.
Legionella smitter ikke fra person til person, men gjennom innpusting av forurenset vanndamp. Og hvor skjer det? Nettopp – i dusjen. Risikoen er størst hvis vannet står stille lenge, temperaturen er lav, og rørene er gamle eller lite brukt.
I tillegg har forskere funnet at bakterien Mycobacterium ofte trives i dusjhodet, med opptil 100 ganger høyere konsentrasjon enn i kjøkkenkrana. Denne bakterien kan også gi lungeproblemer, men hovedsakelig hos personer med svekket helse.
Men det finnes gode nyheter: Du kan enkelt redusere risikoen for bakterievekst i dusjen.
Her er seks enkle grep du kan ta:
- La varmt vann renne gjennom dusjhodet i minst 2 minutter hver uke. Spesielt viktig etter ferier eller hvis du dusjer sjelden.
- Skru opp temperaturen i varmtvannsberederen til minst 60 grader. Men pass på – for varmt vann kan gi kalk og skolding.
- Sjekk temperaturen på vannet som kommer ut. Det bør nå minst 50 grader på 10–20 sekunder.
- Tøm dusjslangen for vann etter bruk. Legg den gjerne ned på gulvet så den tømmes.
- Rengjør og desinfiser dusjhodet regelmessig. Litt eddik og varmt vann kan gjøre underverker.
- Ventiler og affugt badet etter dusjing. Dette reduserer mengden bakterieholdig damp i lufta.
Har du gamle rør som ikke brukes? Få dem fjernet. De fungerer som bakteriehytter.
Hvis varmt- og kaldtvannsrørene løper tett sammen uten isolasjon, kan også temperaturen på vannet endres uheldig – så god rørisolering er lurt.
Dusjen er fortsatt trygg for de fleste. Men med noen enkle vaner kan du gjøre den enda tryggere. En rask rens i uka kan være forskjellen på en god dusj og en bakteriefest.
Og hvem vil vel egentlig starte dagen med det siste?
