Rasmus Frøkjær Kristensen
Et enkelt og smart høsttips kan hjelpe hagen din før neste år.
Når høsten kommer, forandres de norske hagene. Gressplenen blir våtere, blomsterbedene skifter farge og bakken dekkes av falne blader.
For mange er helgene en god anledning til å finne frem raken, sekatøren og trillebåren for å få orden i hagen før vinteren gjør sitt inntog.
Alt trenger imidlertid ikke å ryddes bort. Bladene som samles på bakken kan faktisk være en verdifull ressurs for hagen, forutsatt at de tas hånd om på riktig måte.
Derfor bør du spare bladene
Når blader brytes ned, tilfører de organisk materiale til jorden. Det forbedrer jordens struktur og gjør at den lettere kan beholde fuktigheten.
En enkel måte å utnytte bladene på er å legge dem i komposten sammen med gressklipp og andre grønne planterester.
Bladene inneholder mye karbon, mens det grønne materialet tilfører nitrogen. Sammen skaper de gode forutsetninger for nedbrytningen.
Ved å finfordele bladene før de legges i komposten, kan prosessen gå raskere. Det er også viktig at komposten får passe mye luft og fuktighet.
Et annet alternativ er å bruke oppdelte blader som markdekke rundt frukttær, busker og stauder.
Et passe tykt lag hjelper jorden med å beholde fuktigheten og beskytter mot raske temperaturendringer. Det kan også holde ugress tilbake.
Derimot bør bladene ikke legges direkte mot trærnes og buskenes stammer. Hvis fuktigheten blir liggende mot barken, kan risikoen for råte øke.
Det går også an å samle bladene separat og la dem brytes ned til løvkompost, som kan brukes til å forbedre jorden.
Da er det nok å legge dem i en luftig haug eller beholder og la nedbrytningen gå sin gang. Det krever imidlertid tålmodighet, ettersom prosessen kan ta mer enn ett år.
Alle blader bør ikke brukes
Selv om høstløvet kan gjøre stor nytte i hagen, finnes det visse typer som bør sorteres bort, ifølge nettstedet Agrovest.
Dette gjelder fremfor alt blader som viser tydelige tegn på sykdommer. For eksempel kan epleblader som er angrepet av skurv, føre smitten videre hvis de brukes i hagen.
Problemet er at en vanlig hagekompost ikke alltid blir varm nok til å uskadeliggjøre smittestoffer.
Kraftig angrepne blader og andre planterester bør derfor tas hånd om i henhold til lokale anbefalinger.
Også valnøttblader bør håndteres med viss forsiktighet. De kan komposteres, men ferske blader bør ikke brukes som markdekke nær sensitive planter.
Årsaken er at de inneholder stoffer som kan påvirke andre planter negativt. Effekten av disse stoffene avtar imidlertid i takt med at bladene brytes ned.
Unngå tykke lag på gressplenen
Det er heller ingen god idé å la store mengder blader ligge igjen på gressplenen under høsten og vinteren.
Hvis laget blir for tykt, kan det stenge ute både lys og luft, noe som risikerer å skade gresset.
Derfor er det lurt å regelmessig rake bort overskuddet. Friske blader kan deretter oppbevares luftig til de skal brukes i komposten eller som markdekke.
Å brenne opp bladene er derimot sjelden noen god løsning. Da går verdifullt organisk materiale tapt, samtidig som brenningen forårsaker røyk og innebærer en brannfare.
Ved å ta vare på de friske bladene i stedet for å kaste dem, kan høstens hagearbeid altså gi resultater også under neste vekstsesong.
