Martine Skipper
Et glass øl til kvelds kan virke harmløst, men i godt voksen alder rammer alkoholen hjernen ekstra hardt. Tap av viktige nerveceller kan få alvorlige følger for både hukommelsen og helsen.
Kveldsroen senker seg, og i utallige hjem fylles glassene mens praten flyter lett rundt bordet. Den velkjente lyden av en flaske som åpnes, representerer for mange et universelt symbol på fellesskap, ren avkobling og et velfortjent pust i bakken.
Likevel hviler det en ofte oversett skyggeside over disse hyggelige stundene. Som helsemagasinet TikiTakas belyser gjennom den amerikanske legen Richard Restaks nyeste bok, har nemlig drikkevarer som øl en direkte og skadelig påvirkning på nevronene som styrer våre kognitive evner.
Et uskyldig ritual med en mørk bismak
Øl regnes blant verdens aller eldste og mest populære drikker, og dets uendelige variasjoner har gjort det til et fast innslag i nær sagt enhver sosial sammenkomst.
For mange fungerer åpningen av en kald flaske nærmest som et fast ritual som setter et behagelig punktum for dagen eller løfter et godt måltid. Men bak denne etablerte og lune hverdagsidyllen er realiteten likevel uforandret: Dette er fortsatt en alkoholholdig drikk.
Uansett hvor normalisert og sosialt akseptert et glass har blitt, utløser alkoholen prosesser i kroppen som blir stadig mer markante og betydelige med alderen.
Den kritiske aldersgrensen
Dette alvoret bekreftes med tyngde av nevrologen Richard Restak, som i sin ferske bok tar det drastiske skrittet å tidfeste nøyaktig når alkoholforbruket bør opphøre fullstendig.
Han forklarer at alkohol fungerer som et svakt nevrotoksin som aktivt påfører skader på nervecellene. Det kritiske vendepunktet inntreffer ved fylte 65 år, en alder der kroppen naturlig begynner å miste nevroner.
Siden disse dyrebare cellene har ansvaret for hukommelse, tenkeevne og andre vitale tankeprosesser, blir det akutt viktig å verne om hver eneste en.
Kampen for å bevare hjernen
Selv om forskning viser at det kun er mellom 2 og 4 prosent av nevronene som går tapt i løpet av et helt levd liv, krever en sunn og velfungerende hjerne målrettet beskyttelse.
Restak er derfor krystallklar i sin dom: Den som har nådd 65 år eller mer, anbefales på det sterkeste å kutte ut alkoholen fullt og helt. Det handler rett og slett om å sikre hjernens mest grunnleggende funksjoner før skadene får fotfeste.
Konsekvensene som truer alderdommen
Advarselen stikker imidlertid enda dypere enn bare det gradvise tapet av hjerneceller. Omfattende studier har nemlig avdekket en urovekkende kobling mellom et langvarig inntak av alkohol og utviklingen av Alzheimers sykdom.
I tillegg kommer den umiddelbare faren for fallulykker, som hos eldre voksne ofte resulterer i alvorlige helseskader og i verste fall kan få et fatalt utfall. Å velge bort alkoholen i tide fremstår dermed ikke bare som et sunt valg, men som en livsviktig investering i egen fremtid.
