Amandus Molland Karlson
Nordmenn har fått muligheten til å bli lenger i arbeidslivet. Men en ny undersøkelse viser at mange ikke ser for seg å stå i jobb helt til de fyller 72 år.
Fra 1. januar ble reglene i arbeidslivet endret slik at nordmenn har rett til å stå i jobb til fylte 72 år.
Det betyr imidlertid ikke at alle ønsker å benytte seg av muligheten.
En ny undersøkelse gjennomført av Norstat for Frende Forsikring viser at 41 prosent mener det er uaktuelt å jobbe så lenge.
– De fleste av de spurte sier nei takk, og mange er usikre. Det er ofte slik det er med nye ting, og derfor er det fint at dette er frivillig, sier Jonas Oeding, leder for bedriftsmarkedet i Frende Forsikring.
Bare 14 prosent svarer et klart ja
Svarene viser store forskjeller i hvordan nordmenn ser på et lengre arbeidsliv.
Mens 41 prosent avviser tanken om å jobbe til 72, sier 26 prosent at de gjerne gjør det dersom helsen tillater det.
Ytterligere 19 prosent er usikre. Bare 14 prosent svarer at de synes det er helt greit å fortsette i jobb til de fyller 72.
Lovendringen innebærer samtidig at bedrifter ikke lenger kan ha egne interne aldersgrenser som er lavere enn 72 år.
– Det er flott med valgfrihet. Og det er veldig positivt for bedriftene å beholde kompetansen til de ansatte lenger, hvis de er motiverte og har mulighet for det, sier Oeding i en pressemelding fra Frende Forsikring.
Én aldersgruppe skiller seg kraftig ut
Undersøkelsen viser også en tydelig forskjell mellom aldersgruppene.
Blant personer mellom 18 og 29 år svarer 48 prosent at de kan tenke seg å jobbe til 72 dersom helsen holder.
Andelen faller deretter gradvis:
- 18–29 år: 48 prosent
- 30–39 år: 36 prosent
- 40–49 år: 32 prosent
- 50–59 år: 30 prosent
- 60 år og eldre: 59 prosent
Dermed er det faktisk den eldste gruppen som er mest positiv til å fortsette i arbeidslivet.
– Dette synes jeg er ganske oppløftende tall. Nordmenn sier ikke nødvendigvis nei til å jobbe lenger, men det er helt naturlig at det er helsa som spiller inn, sier Oeding.
Han peker på at formen kan variere betydelig blant personer som nærmer seg 70.
Derfor ble grensen hevet
At nordmenn lever stadig lenger, samtidig som behovet for arbeidskraft øker, er blant begrunnelsene for å heve aldersgrensen.
For enkelte handler ønsket om å fortsette også om mer enn selve lønnen.
– Vi vet at det å ha noe å gå til betyr mye for mange. Arbeid gir struktur, sosial kontakt, fellesskap og mestring, sier Oeding.
Han understreker samtidig at en aktiv tilværelse ikke trenger å bety at man fortsetter i en fulltidsjobb.
Pensjonisttilværelsen kan blant annet brukes på familie, frivillig arbeid, hobbyer og andre interesser. For noen kan en kombinasjon med redusert stilling være et alternativ.
Kan få mer i pensjon
Det finnes også en økonomisk side ved å bli værende lenger i arbeidslivet.
Flere år i jobb kan for mange bety ytterligere pensjonsopptjening, samtidig som pensjonen skal fordeles over færre år.
Oeding mener derfor det er positivt at de som ønsker å jobbe noen ekstra år, får muligheten.
Samtidig mener han det er viktig at den nye aldersgrensen ikke oppfattes som et krav om at alle bør fortsette til 72.
– Folk er forskjellige, og det må arbeidslivet ha rom for, sier han.
