Sju overraskende måter graviditet kan forandre kroppen på

Mange har sett bilder av kjendiser som tilsynelatende er tilbake i toppform kort tid etter fødselen. For de fleste er virkeligheten annerledes. Graviditet kan føre til flere varige endringer i kroppen, både synlige og mer skjulte.

Ifølge leger er dette helt normalt. Mange av endringene skyldes hormoner, vektøkning og tilpasninger kroppen gjør for å bære frem et barn.

Føttene kan bli større

En av de mer uventede endringene mange opplever, er at føttene blir større. Hormonet relaxin gjør leddbånd og ledd mer fleksible under graviditeten. Dette hjelper kroppen med å tilpasse seg en voksende mage, men kan også påvirke føttene.

Resultatet kan være at føttene blir bredere eller lengre. Hevelse og ekstra kroppsvekt kan også bidra til at skostørrelsen endrer seg. For noen går føttene tilbake til sin opprinnelige størrelse etter graviditeten, men for andre blir endringen permanent. Det skriver popular science.

Noen opplever også at hendene blir litt større, selv om forskere fortsatt ikke helt forstår hvorfor.

Brystene kan endre seg permanent

Under graviditet kan brystene vokse betydelig, ofte to til tre ganger sin opprinnelige størrelse. De kan også fortsette å endre seg i perioden med amming.

Etter at ammingen avsluttes, kan brystene miste noe av vevet som produserer melk. Samtidig kan fordelingen av fettvev endre seg. Dette kan gjøre at brystene føles mindre faste eller får en annen form enn tidligere.

Samtidig kan amming ha positive helsevirkninger. Studier tyder blant annet på at amming kan redusere risikoen for eggstokkreft.

Graviditet kan avsløre fremtidig helserisiko

Graviditet kan også fungere som en slags test av kroppens helse. Enkelte komplikasjoner under svangerskapet kan gi hint om risiko for sykdom senere i livet.

For eksempel kan svangerskapsdiabetes, høyt blodtrykk i svangerskapet eller for tidlig fødsel være tegn på økt risiko for hjerte- og karsykdommer senere.

Siden hjerte- og karsykdom er en av de vanligste dødsårsakene blant kvinner, kan slik informasjon være viktig for å forebygge helseproblemer senere i livet.

Rygg, ledd og holdning kan påvirkes

Graviditet kan også påvirke kroppens struktur. Økt vekt, press på magen og hormonelle endringer kan påvirke ryggrad, ledd og balanse.

Den voksende magen flytter kroppens tyngdepunkt og kan endre ryggens naturlige kurve. Samtidig blir leddbånd mer elastiske, noe som kan føre til belastning på hofter, knær og korsrygg.

For noen kan dette føre til langvarige smerter eller stivhet etter fødselen.

Bekkenbunnen kan bli svakere

Bekkenbunnsmusklene støtter blant annet livmor, blære og tarm. Under graviditet og fødsel kan disse musklene bli svekket.

Det kan i noen tilfeller føre til at organer synker ned i skjeden, en tilstand som kalles fremfall. Vanligere er det at kvinner opplever urinlekkasje, særlig ved hoste, nysing eller latter.

Øvelser for bekkenbunnen og fysioterapi kan hjelpe mange, men noen opplever vedvarende endringer.

Magemusklene kan bli delt

Under graviditet må magemusklene strekkes for å gi plass til barnet. Hos enkelte blir avstanden mellom de to rette magemusklene større enn normalt.

Denne tilstanden kalles diastase. Hos noen lukker musklene seg igjen etter fødselen, mens andre kan oppleve at åpningen blir værende. Det kan føre til ryggsmerter eller svakhet i kjernemuskulaturen.

Opptrening og veiledning fra fysioterapeut kan være nyttig for å styrke magemusklene etter fødsel.

Barnets celler kan bli værende i kroppen

En av de mest fascinerende oppdagelsene innen forskning på graviditet handler om såkalt mikrochimerisme. Under graviditeten kan celler fra fosteret passere gjennom morkaken og inn i morens kropp.

Disse cellene kan bli værende i kroppen i mange år, og finnes blant annet i organer som hjerne, hjerte, lever og lunger.

Forskere undersøker fortsatt hvilken rolle disse cellene kan spille. Noen studier tyder på at de kan bidra til reparasjon av vev eller ha en beskyttende effekt mot enkelte sykdommer.

Fenomenet betyr i praksis at spor av barnets DNA kan bli værende i morens kropp lenge etter fødselen.