Hanne HandbergHvorfor er det ofte de minste hundene som bjeffer mest og glefser raskest? En kjent etolog mener å ha svaret – og det er ikke det du tror.
Små hunder har rykte på seg for å være aggressive, men ifølge dyreeksperten Alejandro Carreño, handler det ikke om verken rase eller størrelse. Det handler om oss. Nærmere bestemt: hvordan vi behandler dem.
Carreño, som deler hundekunnskap på Instagram, sier rett ut at små hunder er de mest aggressive han ser i sitt arbeid. Men han legger til at det ikke er hundens feil. Det er menneskene rundt den som svikter. Det skriver Express.
Ifølge ham er det tre vanlige feil eiere av små hunder ofte gjør, og disse kan føre til alt fra å bjeffe på postbudet til utagering i hundeparken.
1. Overbeskyttelse
Mange ser på små hunder som babyer, og behandler dem deretter. De blir løftet opp, skjermet for andre hunder og holdt unna nye situasjoner. Men dette sender signaler til hunden om at verden er farlig, og at den må være på vakt. Resultatet? En stresset hund med kort lunte.
2. «Kosedyr-syndromet»
Små hunder er søte. Altfor søte, vil noen si. Og det fører til at vi klapper, bærer og duller med dem på en måte vi aldri ville gjort med en stor schæfer. Carreño påpeker at alle hunder, uansett størrelse, trenger plass, respekt og forutsigbarhet i hverdagen. Ikke bare kos.
3. Innendørshund-myten
En del tror at små hunder ikke trenger like mye mosjon eller stimuli som store hunder. Derfor får de korte turer og lite kontakt med omverdenen. Men dette kan føre til frustrasjon og angst, som igjen tolkes som aggresjon.
Forskning støtter Carreños observasjoner. En studie publisert i Science Direct analyserte over 1200 spørreskjemaer fra hundeeiere, og konkluderte med at små hunder ofte blir sett på som mindre lydige og mer engstelige enn store hunder. De blir også oftere straffet og får mindre trening og lek.
Men det finnes håp.
Ifølge forskerne bak studien kan små hunder bli mer balanserte dersom eierne endrer adferd. Mer lek, mer trening og mindre straff kan bidra til at bjeffingen roer seg og stressnivået synker.
Det handler rett og slett om å ta de små på alvor. Ikke som babyer eller pyntegjenstander, men som hunder – med behov for trygghet, grenser og meningsfulle aktiviteter.
Neste gang en liten hund glefser mot deg på gata, spør deg selv: Er det egentlig hunden som er sint, eller er det eieren som har glemt at selv de minste trenger stor plass til å være seg selv?
