Drømmer tilbyr et mystisk vindu inn i sinnets indre verden.
Selv om de ofte er surrealistiske og flyktige, spiller de en viktig rolle i vår emosjonelle, psykologiske og til og med fysiske helse.
Forskere, psykologer og filosofer har forsøkt å avdekke drømmenes dypere mening og merkelige mekanismer.
Det vi vet om drømmer i dag er både opplysende – og uventet bisarre.
Drømmer hjelper med følelsesmessig bearbeiding
Studier viser at REM-søvn (der de mest levende drømmene oppstår) hjelper til med å regulere følelser.
Drømmer kan "replay" ubehagelige hendelser på en mindre intens måte, og lette traumer.
Freud kalte drømmer "den kongelige veien til det ubevisste" - et rom hvor skjulte følelser kan utforskes.
Noen drømmer bare i svart og hvitt
Omtrent 12% av folk rapporterer konsekvent svart-hvite drømmer.
Eldre generasjoner, spesielt de som vokste opp med svart-hvitt media, opplever dette oftere.
Dette tyder på at medieforbruk kan påvirke hvordan vi drømmer.
Du blir 'lam' mens du drømmer
Under REM-søvn stenger hjernen de store muskelgruppene for å hindre oss i å utføre drømmene våre.
Denne midlertidige lammelsen kalles REM atonia.
Sjeldne feil i systemet kan føre til REM-søvnadferdsforstyrrelse, der folk fysisk utfører drømmene sine.
Kulturer ser drømmer som budskap
Hos mange urfolk og østlige kulturer regnes drømmer som meldinger fra forfedre eller det åndelige riket.
De gamle egypterne trodde at gudene sendte drømmer som profetier.
Det aboriginske konseptet "Dreamtime" gjenspeiler en dyp mytologisk og kosmologisk mening.
Du kan kontrollere drømmene dine
Klare drømmer oppstår når du er klar over at du drømmer og noen ganger kan forme drømmen.
Omtrent 55 % opplever det minst én gang.
Brukes av munker, idrettsutøvere og kreative mennesker for å forbedre ytelse og kreativitet.
Drømmetid samsvarer ikke alltid med sanntid
Drømmer kan føles som om de varer i timevis, men varer ofte bare noen få minutter i virkeligheten.
Hjerneskanninger viser at REM-sykluser vanligvis varer 10–20 minutter tidlig på natten og opptil en time senere.
Noen drømmere kan nesten nøyaktig fornemme tidens gang i drømmer – dette forskes fortsatt på.
Rare drømmer kan være et tegn på høy intelligens
Forskning tyder på at mennesker med livlige, rare eller hyppige drømmer ofte skårer høyere på kreativitet og problemløsning.
En teori er at drømmer gjenspeiler en hjerne som danner rike og uvanlige forbindelser.
Forfattere som Mary Shelley og Robert Louis Stevenson fikk kjente ideer fra drømmene sine.
Tilbakevendende drømmer kan avsløre indre konflikter
Vanlige tilbakevendende temaer er å bli jaget, falle eller være uforberedt til en eksamen.
Psykologer mener at disse reflekterer uløste indre spenninger eller pågående stress.
Jung så dem som ledetråder til tilbakevendende mønstre i psyken som krever oppmerksomhet.
Dyr drømmer også
EEG viser at rotter drømmer om å løpe i labyrinter, og hunder rykker og beveger potene under REM-søvn.
Pattedyr, fugler og til og med blekkspruter viser REM-lignende søvnstadier.
Antyder at drømmer kan ha evolusjonær verdi på tvers av arter.
Noen drømmer forutsier sykdom
Personer med Parkinsons eller tidlige tegn på nevrodegenerative sykdommer opplever noen ganger livlige mareritt eller søvnforstyrrelser år før diagnosen.
Drømmeinnhold kan reflektere tidlige endringer i hjernens kjemi.
Forskere undersøker drømmemønstre som et mulig tidlig varslingssystem.
Verdens merkeligste drømmestudier
En studie fra 2009 spilte toner for sovende og oppdaget at det kunne påvirke innholdet i drømmer – f.eks. ved å utløse drømmer om å fly eller danse.
I Japan prøvde forskere å bruke dufter for å indusere mer positive drømmer (med blandede resultater).
En studie fikk deltakerne til å "spille Tetris" i drømmene sine etter lange spilløkter, og visket ut grensen mellom virkelighet og REM.
