Ikke alle som føder et barn er en "mor". En transperson vil at leger og sykepleiere skal forstå det.

I oktober 2020 fødte 37 år gamle Bennett Kaspar-Williams en frisk gutt via keisersnitt. Han hadde fått sønn sammen med mannen sin, Malik.

Men Bennett var veldig irritert over at han hele tiden ble kalt "mor" av sykehuspersonalet da han ble innlagt for fødselen. 

Det skriver News.com.au.

– Ingen kan vite om det er mulig å få barn før man prøver. Å bli født med livmor betyr ikke at det å bli gravid er en sikkerhet, sier Bennett, som begynte sin kjønnsovergang i 2014.

"Derfor er det så viktig at vi slutter å definere 'femininitet' når det gjelder 'morskap', fordi det er en falsk ekvivalens at alle kvinner kan bli mødre, at alle mødre bærer sine barn, eller at alle mennesker som bærer barn er mødre."

Bennett innså at han var trans i 2011, men begynte ikke kjønnsovergangen før i 2014, som inkluderte kirurgi som kostet ham mer enn $ 30,000. Operasjonen fokuserte bare på den øvre delen av kroppen, og ikke den nedre halvdelen.

– Det var veldig befriende. Jeg kunne aldri ha forutsett hva som var det enkleste det ville være å få dem fjernet. Det var en stor vekt på skuldrene mine, sa han om operasjonen for å fjerne brystene.

Prosessen med å prøve å bli gravid var ikke en utfordring for hans kjønnsidentitet, forteller han. Faktisk var den eneste årsaken til bekymring eller irritasjon angående det at helsepersonellet stadig antok sitt kjønn.

"Det eneste som gjorde meg dysforisk om graviditeten min var at de "misgendered" meg da jeg fikk medisinsk hjelp for svangerskapet mitt," sa han.

"Graviditetsindustrien - og ja, jeg sier bransjen fordi hele institusjonen for graviditetspleie i Amerika er sentrert rundt å selge dette begrepet "morskap" - er så fokusert på kjønn at det var for å unngå å bli feilopphetet."

Til tross for hans fulle skjegg, flate bryst og den 'mannlige' kjønnsmarkøren på papirene hans, "kunne folk ikke annet enn å kalle meg mamma eller ma'am," sa han.

I dag er det faktum at han både er far og personen som skapte sin baby kilden til enorm stolthet for ham.

"Ingenting føles sterkere enn å kunne si at jeg er en far som skapte mitt eget barn," sa han.

"For min sønn er det ikke noe mer naturlig og normalt enn å ha en 'Dada' og en 'Papa'. Og når han er gammel nok, vil han også finne ut at hans 'Dada' var den som bar ham og tok vare på ham slik at han kunne komme til denne verden."