Kamp, flukt eller frys? Stressreaksjonen din avslører mer enn du tror

Kroppen reagerer først. For noen handler det om å gå til angrep, for andre om å trekke seg tilbake eller bli helt stille.

Ifølge psykologer og terapeuter som HuffPost har intervjuet, handler dette ikke om personlighetstyper, men om automatiske beskyttelsesstrategier som nervesystemet har utviklet over tid.

Det skriver HuffPost.

Fire måter å beskytte seg på

Eksperter beskriver fire grunnleggende stressresponser: kamp, flukt, frysing og tilpasning. Disse aktiveres når vi opplever en trussel, intenst press eller emosjonell overbelastning.

Dette er ikke bevisste valg.

Når kroppen går i overlevelsesmodus, får hjernens logiske tenkning mindre plass. Derfor kan reaksjonene føles både overraskende og vanskelige å kontrollere.

De fleste bruker flere ulike strategier, avhengig av situasjonen. En reaksjon på jobb trenger ikke å være den samme som hjemme.

Når alt stopper – frysereaksjonen

Psykologer beskriver frysereaksjonen som en tilstand der kroppen «slår seg av» i stedet for å være på. Tankene kan bli tomme, beslutningsevnen forsvinner, og det kan føles umulig å handle.

Ifølge eksperter kan dette vise seg som passivitet, utsettelse eller emosjonell distansering. Utad kan det fremstå som likegyldighet, men i kjernen handler det ofte om overbelastning.

Frysereaksjonen utvikles ofte hos personer som tidligere har befunnet seg i situasjoner der verken kamp eller flukt var mulig.

Når du tilpasser deg

Den adaptive responsen handler om å skape trygghet ved å imøtekomme andre. Terapeuter beskriver hvordan den kan vise seg som å være til lags, be om unødvendig unnskyldning eller sette andres behov foran egne.

Ifølge eksperter utvikles denne strategien ofte tidlig i livet, i miljøer der fred og sikkerhet var avhengig av at andre var fornøyde.

Mange med denne reaksjonen er empatiske og sosialt sensitive, men kan ha vansker med å sette grenser.

Når du vil bort – fluktresponsen

Fluktresponsen beskrives av psykologer som et forsøk på å unngå trusselen – ikke nødvendigvis ved å fysisk forlate situasjonen, men ved å trekke seg mentalt eller følelsesmessig tilbake.

Det kan innebære å utsette vanskelige samtaler, være konstant opptatt eller distrahere seg med arbeid og skjermer.

Ifølge eksperter kan dette ofte feiltolkes som uavhengighet eller effektivitet, selv om det egentlig er stressdrevet.

Når du går i kamp

Kampreaksjonen viser seg ofte som irritasjon, sinne eller et sterkt behov for kontroll.

Psykologer beskriver hvordan mennesker raskt kan bli defensive, havne i konflikt eller heve stemmen når de føler seg truet eller misforstått.

Det betyr ikke at du er aggressiv som person.

Ifølge eksperter har nervesystemet snarere lært at trygghet skapes ved å ta plass, sette grenser og handle.

Ingen reaksjon definerer deg

Alle stressreaksjoner er, ifølge eksperter, forsøk på selvbeskyttelse. De er ikke karakterfeil og sier ikke hvem du er – men hvordan nervesystemet ditt har lært å overleve.

Målet er ikke å bli kvitt stressreaksjonen din, men å bli bevisst på den.

Når du forstår mønsteret, får du flere valgmuligheter og kan handle mer bevisst, i stedet for å bli styrt av automatiske reflekser.