En tydelig trend er i ferd med å snu.
Hansen, Johansen og Olsen har i generasjoner vært blant de mest typiske norske etternavnene. Nå viser utviklingen at stadig færre nordmenn bærer de tradisjonelle -sen-navnene.
Det er neppe vanskelig å finne en Hansen, Johansen eller Olsen i vennekretsen, på arbeidsplassen eller i familien.
De tre navnene troner også helt øverst på listen over Norges vanligste etternavn. Men selv om svært mange fortsatt heter Hansen eller Olsen, er denne typen etternavn blitt betydelig mindre utbredt enn tidligere.
Derfor har så mange samme etternavn
Forklaringen på de mange -sen-navnene finner vi langt tilbake i norsk navnehistorie.
Før navneloven kom i 1923, var patronymer vanlig i Norge. Etternavnet fortalte hvem faren din var.
Var farens fornavn Hans, kunne sønnen for eksempel få navnet Hansen, mens datteren kunne hete Hansdatter. Dermed var det heller ikke gitt at barn og foreldre hadde det samme etternavnet.
Dette endret seg med navneloven i 1923, da faste slektsnavn som gikk i arv ble påbudt. Det skriver klikk.no.
Mange familier beholdt patronymet de allerede brukte. Hansen, Olsen og Johansen ble dermed etternavn som kunne følge familien gjennom flere generasjoner.
Dette er Norges 15 vanligste etternavn
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Hansen fortsatt ligger helt på topp. Over 53.000 personer har dette etternavnet.
Dette er de 15 mest brukte:
- Hansen – 53.011
- Johansen – 50.088
- Olsen – 49.303
- Larsen – 37.869
- Andersen – 37.025
- Pedersen – 35.145
- Nilsen – 34.734
- Kristiansen – 23.397
- Jensen – 22.879
- Karlsen – 21.234
- Johnsen – 20.650
- Pettersen – 20.101
- Eriksen – 19.136
- Berg – 18.080
- Haugen – 14.346
Listen viser hvor sterkt de gamle patronymene fortsatt står. Samtidig skjuler tallene en utvikling som har pågått over flere tiår.
Stadig færre heter Hansen
Navneforsker Olav Veka anslår at bare rundt 20 prosent av nordmenn i dag har et etternavn som ender på -sen.
Hansen er et godt eksempel på tilbakegangen.
I 1994 hadde nesten 64.000 nordmenn Hansen som etternavn. I dag er tallet redusert til litt over 50.000.
Nedgangen blir enda tydeligere når man tar med i regnestykket at Norges befolkning samtidig har vokst kraftig.
– Det er en ganske dramatisk tilbakegang. Med tanke på at folketallet i Norge har økt betydelig de siste årene, er nedgangen enda større enn tallene isolert sett viser, har Veka uttalt til forskning.no.
Tradisjonen har svært lange røtter. Navneformen kan spores tilbake til blant andre historiske navn som Olav Tryggvason og Ragnhild Magnusdatter.
Likevel mener Veka at en del av forklaringen på tilbakegangen kan være at dagens nordmenn ønsker et mer særpreget familienavn.
– De blir kanskje oppfattet som for anonyme og kjedelige, forklarer han.
Gårdsnavn vinner frem
Mens de klassiske -sen-navnene blir mindre utbredt, går utviklingen motsatt vei for mange tradisjonelle gårdsnavn.
Navn som Bondevik, Dagestad, Aarø og Ihle er eksempler på denne typen etternavn.
Særlig når nordmenn gifter seg, kan valget av felles etternavn bidra til utviklingen. Dersom den ene har et vanlig -sen-navn og den andre et gårdsnavn, er det ifølge Veka ofte gårdsnavnet som blir valgt.
Han bruker et tenkt par som eksempel:
– Hvis Olav Hansen gifter seg med Nina Dagestad, velger paret i dag som regel Dagestad som felles etternavn.
Hansen, Johansen og Olsen kommer dermed neppe til å forsvinne med det første. Men dersom utviklingen fortsetter, kan listen over Norges vanligste etternavn se ganske annerledes ut for kommende generasjoner.