Lukta av røyk, glør som gløder i mørket og knitrende ved – få ting føles mer ur-norsk og ekte.
Stemningen rundt et leirbål vekker noe i oss som er både gammelt og nært, som om kroppen kjenner igjen en eldgammel rytme.
Ifølge en artikkel i Popular Science, handler smaken av bålmat om langt mer enn bare mat. Den spesielle smaken, stemningen og følelsen rundt et bål bunner i alt fra psykologi og kjemi til evolusjon og nostalgi.
Bålet lurer sansene våre
Når vi lager mat over åpen flamme, skjer det noe helt spesielt.
Ifølge biolog Robert Dunn, er vi nærmest “oppi gryta selv” – vi puster inn luktene, kjenner varmen og hører lydene. Dette skaper en fullverdig sanseopplevelse.
Spesielt lukten spiller en viktig rolle – ikke bare det vi kjenner med nesen, men også via “retronasal lukt” som trekker aromaer fra munnen opp i nesen. Dette gir dobbelt smak!
Flammer tryller fram smak
Når maten møter flammer, skjer det ekte matscience.
Maillard-reaksjonen gjør at aminosyrer og sukker smelter sammen og lager nye smaker – det er derfor grillpølser og pinnebrød får den uimotståelige smaken.
I tillegg avgir veden små partikler som gir røyksmak og ekstra umami. Vi kan faktisk være biologisk tilpasset til å like disse smakene, ifølge forskere.
Natur og bål senker skuldrene – og skjerper smaken
Forskning viser at det å være ute i naturen reduserer stresshormonet kortisol og gjør sansene våre mer skjerpet.
Vi smaker mer intenst, og vi setter ekstra pris på maten når vi har gått langt, tent bål og lagd den selv. Flammelyset gir oss dessuten oksytocin – kosehormonet – som knytter oss sammen og gir følelsen av fellesskap.
Et bål er med andre ord den ultimate stemningsskaperen.
En smak av noe mye mer
Bålmat er ikke bare et måltid – det er et rituale. Et glimt av noe urgammelt.
Våre forfedre brukte bålet både til å overleve og samles. Derfor vekker smaken av brente pølser og røyk minner i både kropp og hode.
Rundt et bål smelter mat, minner og mennesker sammen. Og kanskje er det derfor det smaker så uendelig godt.
