Sofie Hansen
Flere selskaper har brukt ulovlige annonser på sosiale medier.
Det britiske reklametilsynet (UK Advertising Standards Authority) har forbudt en rekke reklamer for LED-ansiktsmasker etter at flere selskaper markedsførte produktene med medisinske påstander uten bevis, melder Startups.
Ifølge myndighetene oversteg selskapenes løfter klart det kosmetiske produkter har lov til å påstå, og annonsene ble derfor fjernet for å forhindre at forbrukerne ble villedet.
LED-masker under mikroskopet
Selskapene bak produktene har hevdet at de kan behandle spesifikke hudtilstander som akne og rosacea.
I følge reglene kan ikke kosmetiske produkter presenteres som medisinske produkter uten å være godkjent som sådan, og flere av annonsene brøt derfor med gjeldende krav.
Et eksempel besto av før- og etterbilder av en person med kviser, ledsaget av utsagnet: «Innen uke tre var kvisene mine borte.» Andre kampanjer inneholdt videoer som fremhevet LED-lys som en behandling for arr og betent hud.
ASA konkluderte med at ingen av disse påstandene kunne brukes, selv om de dukket opp i kundenes egne anmeldelser.
En bredere opprydding i helseannonser
Saken er en del av en større innsats fra myndighetene for å slå ned på nye helsetrender som sprer seg raskt på nettet. I sommer innførte ASA nye regler for markedsføring av slankesprøyter, og tidligere har TV-programmer måttet redigere ut innhold når helsepåstander ikke kunne dokumenteres.
Problemet vokser ettersom flere selskaper selger helseprodukter via dropshipping eller uten direkte kontroll over kvaliteten. Falske løfter kan føre til bøter, fjernede annonser, tap av tillit og i verste fall produkter som skader forbrukerne.
Et eksempel fra juli viste at sjokolade importert fra Dubai manglet lovpålagt informasjon om allergener, noe som utløste en advarsel fra mattrygghetsmyndighetene.
Hvordan bedrifter unngår å møte veggen
Når annonsører markedsfører skjønnhets- og velværeprodukter, må de ikke fremstille kosmetiske effekter som medisinske. Som ASA-talsperson Izzy Dharmarisiri uttrykte det:
«Når det gjelder hudpleie og behandlinger, er det viktig at annonsører ikke visker ut grensen mellom kosmetiske fordeler og medisinske påstander.»
Produkter som faktisk fungerer som medisinsk utstyr må oppfylle strengere forskrifter og godkjennes av relevante myndigheter.
Produkter som kun lover kosmetiske forbedringer har færre krav, men må fortsatt oppfylle klare sikkerhetsstandarder og være riktig merket før de kan selges.
Saken er en påminnelse til nettbutikker om å undersøke produktinformasjon grundig, sørge for dokumentasjon og ikke la seg rive med av trender på sosiale medier. Forbrukersikkerhet kommer først, og reglene er klare: Påstander må bevises.
