Spiser du ost? Ny forskning peker på overraskende effekter

Mange nordmenn kjenner en eldre person i familien som sliter med hukommelsen.

Flere mennesker lever lenger, og det setter fokus på hvordan vi holder oss mentalt friske.

Små vaner i hverdagen blir plutselig interessante. Dette gjelder spesielt hva vi legger på tallerkenen vår.

Kan vanlig mat ha innvirkning på hvordan hjernen føles senere i livet?

En ny japansk studie peker på et overraskende forslag.

Det skriver Science&Vie.

En betydelig forskjell

Ifølge Verdens helseorganisasjon forventes antallet personer med demens å øke betydelig frem mot 2050.

Japan er et av landene der utviklingen merkes tydelig. Her lever 12,3 prosent av innbyggere over 65 år med sykdommen.

Nå viser forskning publisert i tidsskriftet Nutrients i oktober 2025 at et beskjedent, ukentlig inntak av ost kan være forbundet med en lavere risiko for å utvikle demens.

Bak studien står forskere fra National Center for Geriatrics and Gerontology, Niimi University og Chiba University.

Forskerne fulgte 7914 hjemmeboende japanere over 65 år fra 2019 til 2022 som en del av den japanske gerontologiske evalueringsstudien.

Deltakerne ble delt inn i to grupper. Den ene spiste ost minst én gang i uken. Den andre spiste aldri ost.

I løpet av tre år utviklet 3,4 prosent av ostegruppen demens. I gruppen uten ost var tallet 4,5 prosent.

Dette tilsvarer en relativ risikoreduksjon på 24 prosent. Forskerne påpeker at dette ikke er bevis på årsak og virkning.

Resultatet viser en sammenheng som bør undersøkes nærmere.

Etter å ha justert for deltakernes andre kostholdsvaner, falt risikoreduksjonen til 21 prosent. Effekten var fortsatt statistisk signifikant.

Mulige forklaringer

Ost inneholder blant annet vitamin K2, proteiner og bioaktive stoffer som kan ha en innvirkning på blodårer og betennelse.

Det er kjent at vaskulære problemer øker risikoen for demens.

Fermenterte oster kan også påvirke tarmfloraen, noe flere studier har knyttet til hjernens helse.

I den japanske studien spiste imidlertid de aller fleste smelteost, mens få valgte hvitmuggost.

Forskerne selv understreker flere begrensninger.

Kostholdsvaner ble kun registrert én gang, og demensdiagnoser var basert på forsikringsdata snarere enn kliniske vurderinger.

Genetiske faktorer ble heller ikke inkludert.

I Norge er ost en fast del av mange frokost- og lunsjbord, og forbruket er langt høyere enn i Japan.

Resultatene kan derfor ikke overføres direkte, men de gir stoff til ettertanke.