Syver Stave-SynnesMange angrer på det de aldri fikk gjort – nå deler en sykehusprest hva som går igjen hos mennesker i livets siste fase.
Hun har vært til stede i livets siste øyeblikk for mange mennesker – og én ting går igjen.
Altfor mange angrer på det de aldri fikk gjort.
Det ble aldri ferdig
Carol Tefler jobber med pasienter i livets sluttfase i Glasgow. Hun forteller om en pasient som ønsket å lage en minneboks til barna sine.
En boks fylt med minner, brev og små ting med stor betydning.
Men tiden gikk – og energien strakk ikke til.
Prosjektet ble aldri fullført.
Redde for å bli glemt
Ifølge Tefler er dette en frykt mange bærer på:
Å bli glemt.
Derfor velger noen å lage noe som varer etter dem – en siste hilsen til de som blir igjen.
Små ting betyr mest
Innholdet trenger ikke være stort eller avansert.
Det kan være bilder, brev, små gjenstander eller enkle beskjeder.
En kvinne skrev for eksempel bursdagskort til datteren sin – for flere tiår frem i tid.
En annen fylte en krukke med små lapper med råd og minner til barnebarnet sitt.
Betyr mye for de etterlatte
For familien kan slike ting bli uvurderlige.
«Det blir en siste hilsen, et tegn på omtanke», sier Tefler.
Noen finner disse minnene lenge etter begravelsen.
Du trenger ikke vente
Budskapet hennes er klart:
Du trenger ikke være syk for å starte.
Et brev. Noen bilder. Noen ord.
Noe som forteller hvem du var – til de som en dag skal leve videre uten deg.
Kilde: Metro
