Oljegigantene tjener enorme summer på krigen: Nå vil flere EU-land innføre ekstraskatt

Mens nordmenn og europeere betaler stadig mer for bensin, strøm og energi, fosser milliardene inn hos flere av verdens største oljeselskaper.

Nå krever flere EU-land at energigiganter med ekstraordinære overskudd skal skattlegges hardere.

Bakgrunnen er den kraftige prisøkningen på olje og gass etter den siste opptrappingen rundt Iran og Hormuzstredet.

Oljeprisene har skutt i været

Før konflikten lå oljeprisen på rundt 60 til 70 dollar fatet.

Etter angrepene mot Iran og økt uro rundt transporten gjennom Hormuzstredet har prisen steget til rundt 100 dollar fatet.

Det har gitt enorme inntekter for flere energiselskaper.

Norske Equinor leverte i første kvartal et overskudd på 9,77 milliarder dollar, tilsvarende rundt 105 milliarder norske kroner.

Det er en økning på 13 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Analytikere mener selskapet nå tjener flere milliarder kroner ekstra hver eneste måned som følge av de høye energiprisene.

«Det drysser direkte ned på bunnlinjen,» sier analytiker Jacob Pedersen i Sydbank til DR.

Vanlige folk merker det på pumpa

Mens oljeselskapene tjener stort, merker vanlige familier konsekvensene på en helt annen måte.

Bensinprisene har steget kraftig de siste månedene, og mange husholdninger kjenner også presset gjennom dyrere strøm, transport og varer.

Høyere energipriser påvirker store deler av økonomien og kan bidra til økt inflasjon.

Nå diskuteres ny ekstraskatt

Flere EU-land mener tiden er inne for å hente tilbake noe av de ekstra inntektene energiselskapene får under kriser.

Finansministrene i Tyskland, Italia, Spania, Portugal og Østerrike har sendt brev til EU-kommisjonen med krav om en ny midlertidig skatt på ekstraordinære overskudd i energibransjen. Det skriver nyheder24.

Målet er å bruke pengene til å hjelpe innbyggere og bedrifter som sliter med høye energikostnader.

Ifølge Reuters mener ministrene at selskapene bør bidra mer når de tjener enorme summer på en internasjonal krise.

Europa gjorde det samme i 2022

Dette er ikke første gang EU vurderer slike tiltak.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 steg prisene på strøm og gass kraftig over hele Europa.

Den gang innførte EU en midlertidig ekstraskatt på energiselskaper som tjente spesielt mye på krisen.

Pengene skulle brukes til støtteordninger for husholdninger og næringsliv.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa den gangen at selskapene hadde fått enorme gevinster som følge av markedssituasjonen.

Frykter konsekvenser for investeringer

Forslaget om ny skatt er likevel omstridt.

Kritikere mener slike inngrep kan gjøre energibransjen mindre attraktiv for investorer.

Det kan igjen påvirke investeringer i både olje, gass og grønn energi.

Næringslivsorganisasjoner advarte også under energikrisen i 2022 mot at for mye politisk inngripen kunne skape usikkerhet i markedet.

Norge står foreløpig utenfor initiativet

Norge er ikke blant landene som står bak det nye EU-forslaget.

Likevel følges utviklingen tett også her hjemme, siden Equinor er blant selskapene som tjener stort på de høye energiprisene.

Debatten handler nå om hvorvidt det er rimelig at energigiganter sitter igjen med rekordoverskudd samtidig som vanlige folk får stadig dyrere regninger.

Kan bli en stor EU-strid framover

EU-kommisjonen har bekreftet at brevet fra finansministrene er mottatt, og at mulige tiltak nå vurderes.

Samtidig har EUs energikommissær Dan Jørgensen varslet at Europa igjen kan bli nødt til å hente fram flere av krisetiltakene som ble brukt under energikrisen i 2022.

Dersom olje- og gassprisene fortsetter å stige, kan presset for en ny ekstraskatt på energiselskaper bli langt sterkere i månedene som kommer.