Slik knekker du koden til tenåringens lukkede verden

Overgangen fra barn til ungdom fører ofte med seg et mer lukket følelsesliv og en avstand som kan kjennes vanskelig å overvinne. I mange hjem blir de gode samtalene gradvis erstattet av en stillhet det er utfordrende å finne ut av.

I en artikkel hos Alt kommer det frem at veien til de gode samtaler sjelden går gjennom de samme, gamle spørsmålene – eller ved å stille enda flere av dem. Når du prøver å starte en samtale om tenåringens velvære, blir svaret ofte bare et kort «greit» eller «ok».

Hvorfor virker ikke de vanlige spørsmålene?

Ifølge ny forskning fra forskningsprosjektet VoiceWell er det avgjørende at du som forelder ikke gir «tilbakemeldinger om korrekthet», presser på eller fyrer av flere spørsmål dersom det oppstår stillhet.

Forskerne Cæcilie Damgaard og Camilla Maria Lindskov oppdaget at metoden man må bruke når man snakker om velvære, er helt annerledes enn den man vanligvis bruker. En god samtale starter med å stille spørsmål på en ny måte, gi dialogen tid og virkelig lytte.

Da de intervjuet 13-åringer om velvære, ble det raskt utfordrende fordi de unge hadde vanskeligheter med å snakke om et så abstrakt begrep gjennom vanlige, åpne spørsmål. Forskerne utviklet derfor et nytt intervjuformat basert på dialogisk undervisning og filosofi med barn.

Prosjektet støttes av Danmarks uavhengige forskningsfond og kartlegger trivselen i grunnskolen ved å sette elevenes egne stemmer i sentrum, fordelt på tre runder blant 7. til 9. trinn ved 15 forskjellige skoler med ulik sosial og økonomisk bakgrunn.

Konkrete grep for å åpne samtalerommet

Det første rådet er å start samtalen på et mindre personlig og mer nøytralt sted, som en tenkt situasjon, en klassekamerat eller en delt opplevelse, slik at den unge slipper å føle press. Du kan spørre: «Hva tror du skal til for å trives i en klasse?», «Hvordan kan du føle deg hvis du er en del av et godt fellesskap?», «Hvis du måtte lage en oppskrift for en god uke, hva ville den inneholde?», eller «Hva tror du kan gjøre en skoledag vanskelig for de på din alder?».

Det andre rådet er å gå på oppdagelsesferd sammen, ettersom velvære betyr forskjellige ting for ulike mennesker. Undersøk hva velvære er fra tenåringens perspektiv med utgangspunkt i hverdagen i stedet for å spørre direkte «Hvordan føler du deg egentlig?», da svaret da ofte blir «Bra» eller «Ok».

Gi samtalen tid og prøv spørsmål som: «Når føler du at en dag har vært bra?», «Hva kan gjøre en dag enklere?», «Hva kan gjøre en dag tung eller vanskelig?», «Hvem eller hva gir deg energi i løpet av uken?», eller «Hva betyr det for deg å føle deg bra?».

Lytt uten å dømme og gi rom for tenkepauser

Det tredje rådet handler om å lytte uten å umiddelbart dømme, løse eller trøste. Unngå å svare med «det stemmer» eller «det er ikke slik du burde tenke», men hjelp heller den unge med å utdype sine egne tanker ved å svare nøytralt og interessert med for eksempel «vel» eller «greit».

Du kan spørre: «Kan du si litt mer om det?», «Hva mener du med «press»?», «Når føler du det mest?», eller «Er dette noe du ønsker hjelp med, eller vil du heller bare fortelle meg om det?».

Det fjerde rådet er å gi tid, pauser og frihet til halve tanker, ettersom stillhet ofte er nødvendig når unge må tenke over komplekse spørsmål og finne nye ord. Det er ofte lettere å snakke om vanskelige ting mens dere gjør noe annet, som å kjøre bil, gå en tur eller lage mat, da fraværet av direkte øyekontakt gjør samtalen mindre intens.

Veien videre mot trygge og likestilte samtaler

Det femte og siste rådet minner oss på at målet ikke er å finne sannheten eller at den unge forteller alt, men å skape en trygg form for samtale der den unge ikke blir korrigert, fikset, overfortolket eller umiddelbart handlet på.

Ved å betrakte barnet ditt som en «ekspert på sine egne erfaringer» og stille spørsmål som gir dem kontroll, oppnår dere en likestilt dialog. Du kan avslutte eller åpne samtalen med setninger som: «Jeg vil forstå, vil du fortelle meg litt mer?», «Takk for at du fortalte meg om det. Jeg skulle gjerne blitt litt bedre kjent med din verden.», «Det du sier til meg, skal forbli mellom oss, hvis du vil ha det?», eller «Det er mange år siden jeg var ung, så kan du ikke forklare meg hvordan det er for deg og vennene dine?».