Sommeren har vært en høysesong for flått, og tallene for juli viser at den flåttbårne sykdommen Lyme borreliose nå har nådd et nytt toppnivå.
Foreløpige tall fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) viser at det allerede er registrert 82 tilfeller denne måneden – og antallet ventes å stige ytterligere i løpet av de kommende ukene.
Til sammenligning ble det i juli i fjor meldt om 79 tilfeller, som den gang var det høyeste antallet som noensinne var registrert for en enkelt julimåned.
Leder for Flåttsenteret, Randi Eikeland, forteller at interessen for tjenesten Flåttsjekk har vært enorm i sommer:
"Vi får svært mange henvendelser med spørsmål, og Flåttsjekken har tatt helt av. Vi har gått gjennom flere hundre innsendte bilder bare de siste ukene."
Mange bekymrer seg – men få blir alvorlig syke
Hvert år får rundt 8000 nordmenn det karakteristiske ringformede utslettet, erytema migrans, etter flåttbitt. Kun en liten andel utvikler mer alvorlige former som nevroborreliose, men bekymringen er likevel stor hos mange som oppdager bitt. Det skriver Sol.no
Flåttbitt i seg selv er vanlig i kystnære områder, men risikoen for å faktisk bli syk er lav – anslagsvis rundt 2 prosent.
Borreliose-relaterte hudinfeksjoner utvikler seg vanligvis over flere dager eller uker. Utslettet kan se svært forskjellig ut fra person til person. Etter et bitt er det helt normalt med rødhet eller kløe i huden, og ofte merker man ikke bittet i det hele tatt.
Gunstig sommer for flåtten
Årets sommer har gitt flåtten svært gode levevilkår. Flått trives best i temperaturer over 5 grader kombinert med fuktighet, og når det er varmt, øker også sjansen for kontakt med mennesker ute i naturen.
Eikeland bekrefter at inntrykket er at det har vært spesielt mye flått denne sesongen:
"Vi har en følelse av at det har vært veldig mye flått i år. Det har vært veldig gunstige forhold i sommer, selv med noen litt tørre perioder."
Flåttforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Audun Slettan, peker på en tydelig utvikling:
"Trenden er at det er mer flått, og området hvor man finner flått og områder den klarer seg, blir flere."
Værendringer påvirker flåttens atferd
Med utsikter til mer typisk norsk sommervær, inkludert regn, forventes det at flåtten igjen blir mer aktiv. Slettan forklarer at tørke får flåtten til å trekke ned i bakken:
"Når det blir varmt og tørt så krabber den ned fra gresstråene, og skjuler seg nede i bakken under gress, rusk og blader."
Når været blir fuktigere, vender flåtten tilbake til gress og vegetasjon – og dermed øker risikoen for bitt igjen.
Tidlig innsending gir ofte usikre svar
Gratistjenesten Flåttsjekk hjelper folk med å vurdere om utslett kan skyldes borreliose. Mange sender inn bilder allerede første eller andre døgn etter et bitt, men Eikeland forklarer at det ofte er for tidlig å si noe sikkert:
"Da er det gjerne for tidlig, og ofte utfordrende, å vurdere om det kan være infisert med borreliosebakterien."
